Skal inrømme at jeg måtte gi litt ekstra for å forsere den siste bakken opp til Skjennungstua, men så er jo belønningen (og oppturen) deretter. Ingenting smaker som de hjemmelagede blåbærmuffinene man får på Skjennungstua og spesielt etter en god times løpetur.
Men her ligger også nedtur. For jeg må si at jeg ble mer og mer nedtrykt ettersom jeg nærmet meg døren og forstod hva som stod på lappen - Skjennungstua var stengt! Da var det bare å bite i drikkeflasken å komme seg videre. Turen hjem gikk via Skjennungvannet over til Heggehullet og ned Skådalsløypa. Deretter over til Bånntjern før jeg kom meg ned til Gaustadjordet. Og da var nedturen glemt og humøret på topp.
No comments:
Post a Comment